Her er det bilder av dagens maskinpark.
Det som er artig med dette museet er at alle maskinene kan/har vi ha produksjon på

Tekst og foto: Egil Solberg

Settemaskin

 

Denne settemaskin kan du se på
museet i full produksjon 

En slik maskin kostet kr. 175.000 i 1957

Om settemaskinen:

Ottmar Mergenthaler (1854-1899) var oppfinner av settemaskinen – født i Tyskland og begynte som 14-åring i urmakerlære hos sin onkel.
I 1872 – 18 år gammel – emigrerte han til USA og fortsatte sine urmakertjenester med inspeksjon og reparasjon av bl.a. klokkene i regjeringsbygningene i Washington, D.C.

Etter 1876 bodde han i Baltimore, hvor han utviklet sin Linotype, først patentert i trykkeriet til New York Tribune. Maskinen revoiuserte satsfremstillingen ved å åpne mulighetene for sammenhengende linjer av metall (bly)  satt fra et tastatur likt med en skrivemaskin i stedet for hver enkelt bokstav sett for hånd.
Mergenthaler introduserte en helt ny metode ved å bringe de brukte matrisene tilbake i magasinet etter bruk. Ved at noen bokstaver ble brukt mange ganger i løpet av en linjelengde, ville det kreve et stort matriselager hvis matrisene ikke ble lagt tilbake igjen i magasinet. Etter at linjen er støpt hentes matrisene av en arm som fører disse opp til en spindel på toppen av magasinet. Matrisene vandrer deretter bortover spindelen og finner sin plass i magasinet etter samme prinsipp som en yale-lås med hver sin låskombinasjon og faller deretter ned i riktig kanal.Linotype ble umiddelbart en stor suksess og den første modellen ble montert i England i 1889 i avisen Newcastle Chronide og i løpet av fire år ble over 250 modeller solgt.Stavanger Aftenblad var den første avisen i Norge som tok daværende modell av settemaskinen i bruk. Det skjedde i 1918 og utgjorde  grunnstammen i all satsproduksjon og etterhvert ble settemaskiner også revolusjonerende innen bokproduksjonen.Settemaskinen ble etterhvert stadig forbedret og produsert helt fram til 1960-tallet og har vært i bruk helt til dataalderen for alvor gjorde sitt inntog på slutten av 70-tallet.

 

 

Herold skjærmaskin fra 50 talle 

Produsent: Herold
Herold fabrikken var mest kjent for sine små og mellom-store skjæremaskiner. Maskinen er en halvautomatisk maskin med manuell innstilling av mål og balk.
Maskinen ble levert til Eiker Trykkeri AS i Hokksund midt på 50 tallet av Jens Aanesen AS, i Oslo.Største papirformat:  Ca.  62 x 64 cm.

 

 

Monopol Diegeltrykkmaskin


Gally konstruksjon    

Produsent: Johne Werk AG. Tyskland. Vi har få opplysninger om maskinen, som sannsynligvis er levert i perioden 1920 -1923.
Tekniske data:
Største papirformat: Ca.    34 x 47 cm. 

Hastighet manuell pålegging:      1500 – 1600 trykk/time.
Motor med kullstifter. Manuell, separat hastighetsregulering.

 

Ludlow tittel og linjestøpemaskin     

 

Produsent: Ludlow Typograph Company. Chicago, USA
Ludlow støpemaskin ble konstruer tidlig på 1900 tallet, men først etter 1920 ble det vanlig at trykkeriene anskaffet en Ludlow.
Bokstaver (stor skrift i titler og lignende).
Metallet som benyttes er en blanding av bly. tinn og antimon, i forholdet 5 % tinn, 14 % antimon og 81 % bly.
Denne blandingen stammer helt fra Gutenberg’s tid, og ble med små justeringer brukt ved all støping av skrift.
Maskinen er vannavkjølt, og støper ut fra messingmatriser som settes inn i en matriseholder.
Maskinen kunne støpe skrift fra 4 punkt til 144 punkter. Linjelengde opp til 25 cicero. Etter bruk ble metallet smeltet og brukt på nytt.
Maskinen ble levert til Sandnes Trykkeri AS av Jens Aanesen AS, grafisk maskinforretning i Oslo.

Heidelberg Cylinder

mer info kommer

 

Bordmodell mer info kommer

 

 

Korekturpresse

 

 

 

 

 

Vinge